Jeg takker naboen som varslet den kvelden

Vold skjer mellom fire vegger. Men noen ganger kan faktisk redningen bo vegg i vegg. Dette er historien til «Sofia» som ble reddet ut av sin egen voldshverdag.

Møter du dem på nærbutikken, ser de ut som et av de parene vi alle kjenner. Sofia er gift med Per. De har ingen felles barn, men Per har en tenåring fra et tidligere forhold. Sønnen er hos dem annenhver helg, og Sofia gleder seg alltid til de helgene. Da holder Per seg edru, og Sofia får være i fred. Resten av tiden derimot er Sofia redd. Redd for slagene, redd for kjeften, kritikken og truslene. Hun vet aldri hva som utløser det ene eller det andre, og går på tå hele tiden. Hun måtte slutte i jobben hun hadde. Uten søvn, og med så mye konstant frykt, var det umulig å konsentrere seg om jobben som regnskapsfører. Samtidig var hun redd for at andre skulle oppdage blåmerkene. Det er enklere å være hjemme og slippe å skjule noe for andre.

Men naboene hører

En kveld etter at Per har mishandlet Sofia, og stengt henne inne på badet, ringer politiet på døra. De har fått telefon fra naboen som er veldig bekymret. De har fortalt at det ikke er første gang de hører bråk fra leiligheten. Politiet krever å få snakke med Sofia som er blodig og har et kutt i panna. Politiet nøler ikke, og tilkaller noen som tar med seg Per, før de kjører Sofia på legevakten så hun får sydd kuttet i panna. Deretter kjører de henne til nærmeste krisesenter. «Jeg takker naboen som varslet politiet den kvelden. Han kan ha reddet livet mitt”.

Alle har en plikt til å varsle. Takket være naboer som tok en bekymring på alvor får Sofia nå mulighet til å leve et liv uten vold.